Ludvig Holberg født 1684 i Bergen, regner som den fremste litterære skikkelsen under opplysningstiden og klassisismen i Europa og Danmark-Norge. Holberg var opplysningsmann, men også en klassisist ved at han kopierte forbilder og holdt seg til nedarvede sjangre.
I 1722 åpnet et nytt teater i København som var åpen for alle om ville se skuespill. Problemet var at det meste av dramatikk som fantes var på latinsk, tysk eller fransk. Dette passet ikke for et større publikum. Teateret oppfordret da folk til å skrive ny dramatikk på dansk. Ludvig Holberg var en av de som tok utfordringen og skrev komedie etter komedie. Han produserte alt i alt over tretti komedier. Erasmus Montanus, Jeppe på Bjerget og Niels Klim og den underjordiske reisen er noen av hans mest kjente komedier.
Erasmus Montanus er en satirisk komedie om akademisk tilgjorthet. Den handler om Rasmus Berg, en bonde sønn, som kommer hjem etter utdannelse i byen. Han hever seg over andre og sin egen opprinnelige stand ved å kalle seg selv Erasmus Montanus, som er Rasmus Berg på latin. Han snakker dessuten bra latin med sin familie. Han brer om seg med sin nye kunnskap, og kommer med påstanden at jorden er rund. Ingen vil høre på han og mange vil ha han ut av byen. Når han blir lurt til å bli soldat innser han hva som er til hans eget beste og trekker tilbake påstanden om at jorden er rundt.
I Holbergs komedier ligger som regel det tragiske rett under det komiske. I Erasmus Montanus er det tragiske at han ikke selv å bruke all den kunnskapen han har fornuftig.
Stykket forteller også om forskjellene mellom byen og landet. I byen er mange lærde og har mye kunnskap om jorden eller samfunnet. På landet rår det mange fordommer og vet generelt lite om hva som skjer andre steder.
Stykket omtales som en satire om akademisk tilgjorthet, som betyr latterliggjøring av akademikeres selvgodhet. Dette ser vi gjennom hvordan Erasmus blir oppfattet når han kommer hjem igjen med en utdanning.
Et annet stykke av Holberg, som ligner Erasmus Montanus, er Jeppe på Bjerget. Dette stykket er et av de mest spilte stykkene av Ludvig Holberg. Det er både komisk og tragisk på samme tid, i likhet med Erasmus Montanus. Jeppes last er at han drikker, men ingen vet helt hvorfor. Han fremstår som en komisk person fordi han drikker, er konstant full og dum. Han er tragisk fordi han blir herjet med og er undertrykt.
Ludvig Holberg skrev alle sine komedier og stykker under opplysningstiden og klassisismen. Opplysningstidens og klassisismens kjennetegn er troen på fornuften, naturvitenskap og troen på menneskers evner. Litteraturen i klassisismen bygger på antikke forbilder. Et annet kjennetegn for opplysningstiden er opplysningsfilosofien. Opplysningsfilosofien mente at man ikke trengte å bli kuet av autoriteter. Kunnskapen om verden, slik kirken og adelen hadde innprentet hos folk måtte nedkjempes. Opplysningsfilosofien ga oss mange forfattere, som Charles Montesquieu, Francois de Voltaire og Jean-Jacques Rousseau. Alle tre var i tillegg filosofer. Francois de Voltaire har bidratt til utviklingen av det moderne Europa, og Charles Montesquieu var mannen bak maktfordelingsprinsippet.
Klassisismen er mest brukt som et begrep som gjelder kunst. Klassisistene fant sin inspirasjon i antikken og der fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Det skulle være en enhet mellom tid, sted og handling. Stykket skulle fortelle en sammenhengende historie med en avslutning, da ville det også bli et fullkomment stykke.
Kilder:
Tema - Jansson, B. K., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., Michelsen, P. A., Det Norske Samlaget.