Sammensatt tekst vs. "ordbasert" tekst

En sammensatt tekst er en tekst hvor det brukes flere uttrykksformer sammen. Vanlig er det å kombinere tekst, film og bilde. Sammensatte tekster finner vi overalt. Femti lappen man har i lomma er en sammensatt tekst med bilde og ord, flaska man har i sekken er en sammensatt tekst fordi den også inneholder tekst, bilder ol.

Mulighetene til å formidle et budskap i en sammensatt tekst i forhold til ordbasert tekst er mange. En sammensatt tekst kan letter fange opp oppmerksomheten til leseren fordi den inneholder bilder eller noe annet visuelt. En ren tekst med bare ord vil fort virke kjedelig å lese og man orker ikke. For det er ikke å legge under bordet at en tekst som bare inneholder ord fort blir lagt bort fordi man ikke gidder å lese den.

En annen fordel kan være at man lett vite hvordan stemningen i teksten er. Bilder kan letter hjelpe med forståelsen av hvordan forfatteren tenkte at ordene skulle bli sagt. Ironi kan lett mistolkes for ikke å være ironi og da har man da et bilde som viser dette. 

Reklamefilmer som også inneholder sanger som er lette og fengende gjør at man sitter igjen med et "minne" av reklamen, og når man da hører den sangen igjen kommer man på reklamen, og også produktet og bedriften.

Kilder:

Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Sammensatt_tekst (lastet ned 30.03.2011)

Bilder: 

Fotograf: Ukjent. Bildet er hentet fra: http://cokeandtell.wordpress.com/2010/12/19/harry-potter/

Fotograf: Ukjent. Bilde er hentet fra: http://oyvindholen.wordpress.com/2008/09/05/pondus-en-elskelig-idiot/

Typisk norsk å være god...?

I 1992 sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin at "det er typisk norsk å være god. Det er etter det blitt et vel kjent sitat, som egentlig god beskriver nordmenn. Sitatet er tolket som et bilde på norsk selvgodhet.

For vi er jo best er vi ikke det da? Som nordmann selv kan jeg vel ikke si noe annet. Vi er et folkeslag som liker å være gode. Vi liker å være best. Men hvem gjør vel ikke det? Som nordmenn tror vi selv at vi er verdens navle  og at vi har noe å tilby andre land i Europa og verden. Rent geografisk ligger vi lengst nord i Europa, så i midten er vi i hvert fall ikke. Vi er også et lite land med få innbyggere, og når det kommer til viktige saker utenfor våre grenser er stemmen vår relativ liten.

Så hva er det egentlig som for oss til å tro at vi er så gode?

For det første har vi oljen, som har gjort oss til en rik nasjon. Den yngre generasjonen har vokst opp i et av verdens rikeste land og det får jo oss lett til å tro at vi er best. Vi har mye penger å rutte med, og de som anses som fattige her, er jo ikke fattige i det hele tatt, sammenlignet på verdensbasis. Formulert på en annen måte kan vi si at de er gode på det vi gjør. Vi oppnår lett suksess med det vi gjør.

Et annen eksempel som kan trekkes frem er ski VM i Holmenkollen som gikk av stabelen i vinterferien. Utallige av penger har gått med til denne folkefesten for å vise andre hvor gode vi kan være og hvor mange penger vi kan bruke på et arrangement. For det er nettopp det, det er, en folkefest for det norske folket. Vi tok flest medaljer til sammen. Vi tok flest gullmedaljer, vi tok flest sølvmedaljer og vi tok flest bronsemedaljer. Hvem kan si at vi ikke er gode nå liksom?
En av våre fremste skiløpere er Petter Northug Jr., og han har ikke tidligere hatt problemer med å vise akkurat hvor god han er, og hvor bedre han er en alle andre. Han er arrogant og vi er vant med det. Men vi liker det også. Det er gøy for oss å se på hvordan han spiller med de andre skiløperne for å få det slik han vil. Vi liker det så godt fordi vi ser oss selv. Vi liker å vinne. Jeg skal ikke si at noen liker å tape, fordi det tror jeg ikke at noe vil, men jeg vil påstå at vi liker å vinne litt ekstra mye.

(Fotograf: Ukjent. Bilde er hentet fra: http://www.vg.no/sport/ski/vm/2011/artikkel.php?artid=10090694,)

Bildet viser Northug ved målstreken hvor han bremser, stiller seg sidelengs og går over målstreken. Bak han ser vi svensken Marcus Hellner. Kanskje det var fordi det var en svenske bak han, men han stoppet for å vise hvor god han er.

For andre utenfor Norge vil kanskje selvgodheten vår oppfattes som arrogant eller egoistisk. Men det er sånn vi er. Vi har mange fordeler og vi liker å vise det. Kanskje det er en måte å kompensere for det lave innbyggertallet vårt, og det at vi ellers ikke har så mye vi skulle ha sagt. Eller så er det kanskje typisk norsk å være god rett og slett fordi vi er det?

Kilder:
Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Det_er_typisk_norsk_%C3%A5_v%C3%A6re_god (lastet ned 09.03.2011)

Ludvig Holberg + klassisismen og opplysningstiden

Ludvig Holberg født 1684 i Bergen, regner som den fremste litterære skikkelsen under opplysningstiden og klassisismen i Europa og Danmark-Norge. Holberg var opplysningsmann, men også en klassisist ved at han kopierte forbilder og holdt seg til nedarvede sjangre.

I 1722 åpnet et nytt teater i København som var åpen for alle om ville se skuespill. Problemet var at det meste av dramatikk som fantes var på latinsk, tysk eller fransk. Dette passet ikke for et større publikum. Teateret oppfordret da folk til å skrive ny dramatikk på dansk. Ludvig Holberg var en av de som tok utfordringen og skrev komedie etter komedie. Han produserte alt i alt over tretti komedier. Erasmus Montanus, Jeppe på Bjerget og Niels Klim og den underjordiske reisen er noen av hans mest kjente komedier.

Erasmus Montanus er en satirisk komedie om akademisk tilgjorthet. Den handler om Rasmus Berg, en bonde sønn, som kommer hjem etter utdannelse i byen. Han hever seg over andre og sin egen opprinnelige stand ved å kalle seg selv Erasmus Montanus, som er Rasmus Berg på latin. Han snakker dessuten bra latin med sin familie. Han brer om seg med sin nye kunnskap, og kommer med påstanden at jorden er rund. Ingen vil høre på han og mange vil ha han ut av byen. Når han blir lurt til å bli soldat innser han hva som er til hans eget beste og trekker tilbake påstanden om at jorden er rundt.

  

I Holbergs komedier ligger som regel det tragiske rett under det komiske. I Erasmus Montanus er det tragiske at han ikke selv å bruke all den kunnskapen han har fornuftig.

Stykket forteller også om forskjellene mellom byen og landet. I byen er mange lærde og har mye kunnskap om jorden eller samfunnet. På landet rår det mange fordommer og vet generelt lite om hva som skjer andre steder.

Stykket omtales som en satire om akademisk tilgjorthet, som betyr latterliggjøring av akademikeres selvgodhet. Dette ser vi gjennom hvordan Erasmus blir oppfattet når han kommer hjem igjen med en utdanning. 

Et annet stykke av Holberg, som ligner Erasmus Montanus, er Jeppe på Bjerget. Dette stykket er et av de mest spilte stykkene av Ludvig Holberg. Det er både komisk og tragisk på samme tid, i likhet med Erasmus Montanus. Jeppes last er at han drikker, men ingen vet helt hvorfor. Han fremstår som en komisk person fordi han drikker, er konstant full og dum. Han er tragisk fordi han blir herjet med og er undertrykt.

Ludvig Holberg skrev alle sine komedier og stykker under opplysningstiden og klassisismen. Opplysningstidens og klassisismens kjennetegn er troen på fornuften, naturvitenskap og troen på menneskers evner. Litteraturen i klassisismen bygger på antikke forbilder. Et annet kjennetegn for opplysningstiden er opplysningsfilosofien. Opplysningsfilosofien mente at man ikke trengte å bli kuet av autoriteter. Kunnskapen om verden, slik kirken og adelen hadde innprentet hos folk måtte nedkjempes. Opplysningsfilosofien ga oss mange forfattere, som Charles Montesquieu, Francois de Voltaire og Jean-Jacques Rousseau. Alle tre var i tillegg filosofer. Francois de Voltaire har bidratt til utviklingen av det moderne Europa, og Charles Montesquieu var mannen bak maktfordelingsprinsippet.

Klassisismen er mest brukt som et begrep som gjelder kunst. Klassisistene fant sin inspirasjon i antikken og der fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Det skulle være en enhet mellom tid, sted og handling. Stykket skulle fortelle en sammenhengende historie med en avslutning, da ville det også bli et fullkomment stykke.  

 (Fotograf: Ukjent. Bildet er hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg)

Kilder: 

Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen (lastet ned 11.01.2011)

Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstiden (lastet ned 11.01.2011)

Tema - Jansson, B. K., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., Michelsen, P. A., Det Norske Samlaget.

KULTURMØTER

Å definere ordet kultur er ikke alltid like enkelt. De fleste assosierer det med film, musikk, teater osv. Leser man Kultur delen av Aftenposten er det dette vi finner. Søker man ordet “kultur” på Google finner man i stor grad det samme. Men hva betyr egentlig ordet “kultur”? Svaret du får vil være forskjellige fra person til person. Dette er fordi kultur sier noe om hvem du er som person og hvor du kommer fram. Kultur er derfor noe som er personlig og nært. Når man da finner seg i en situasjon hvor det oppstår et møte mellom flere kulturer det ikke like enkelt og vite hva man skal gjøre. 

Et kulturmøte er enkelt forklart et møte mellom to eller flere kulturer. Det kan være et møte mellom to kulturer innen for et lands grenser, men også mellom to kulturer fra to forskjellige land. I dag er det veldig vanlig for mange å være del av flere kulturer samtidig. Spesielt for unge kan dette være aktuelt i dagens samfunn. Det er vanlig at det oppstår kollisjoner mellom kulturene og mange opplever da en identitetskrise. Man er ikke helt sikker på hvor man hører hjemme og hvem man egentlig er. I og med at kulturmøter er et aktuelt tema i dag og har vært det, det siste tiåret, finner vi mange filmer, tv-serier og bøker som omhandler dette temaet.

En slik film er Jalla! Jalla! fra 2000. Filmen er produsert av den svensk-libanesiske regissøren Josef Fares. Filmen utspiller seg i Sverige, og handler om svensk-libanesiske Roro og hans libanesiske familie og hans svenske venner. Roro vet ikke helt hvordan han skal håndtere både den libanesiske kulturen og den svenske kulturen. Han opplever at han blir dratt mellom sin familie, og kjæresten og vennene. Familien vil at Roro skal gifte seg så fort som mulig, mens Roro er fornøyd med hvordan ting er nå. Familien introduserer han for Yasmin, en libanesisk jente de vil han skal gifte seg med. Ingen av de har spesielt lyst til å gifte seg, men går med for å glede sine familier.

(Fotograf: Ukjent. Bildet er hentet fra http://lebanesedvd.sharp-hawk.com/index.php?PID=6)

I denne filmen får vi et godt innblikk i en situasjon som mange vil kjenne seg igjen i. Man har familien på den ene siden og venner på den andre siden. Man vil gjerne glede og være del av begge, men det er ikke like enkelt når de to ulike kulturene har så ulike verdisyn. Roro vil være sammen med sin kjæreste og den personen han virkelig elsker. Men han vil også følge familiens tradisjoner og være del av den kulturen de tilhører.

Synet på ekteskap i de forskjellige kulturene legger man umiddelbart merke til. Familien til Roro maser konstant på han om når han skal gifte seg og syns han snart begynner å bli for gammel til å gifte seg. Roros kjæreste på den andre siden er bare interessert i å i det hele tatt møte Roros familie. I den libanesiske kulturen er det vanlig å gifte seg med en man ikke har noe følelser for. Ekteskap blir mer sett på som en forretningsavtale for å sikre barnets, og noen tilfellers hele familiens, framtid. I den svenske kulturen er det følelsene som styrere valg av livspartner. Roro vil ikke gifte seg med en han ikke elsker man ikke elsker, men sånn er det ikke for resten av familien hans. Vi får vite at faren hans ikke elsket moren da de først giftet seg, han mener atman har resten av verden til å bli kjent med hverandre.

Når man tenker på kultur er det lurt å tenke på at et kulturmøte både kan være positivt og negativt. Det kan være positivt i den forstand at man for ta del i en helt ny verden og man kan lære noe nytt om seg selv og andre. Men det kan også være negativt fordi man kan bli forvirret og man ender opp med å ikke vite hvor man tilhører og hvem man er.

(Fotograf: Ukjente. Bildet er hentet fra http://thecia.com.au/reviews/j/jalla-jalla.shtml)

  

I en så globaliserende verden som vi lever i, i dag er begrepene kultur og kulturmøter noe man burde ha en forståelse for. Det kan hjelpe for å få en større forståelse for resten av verden.

Kilder:

The Internett Movie Database- http://www.imdb.com/title/tt0269389/ (lastet ned 10.12.2010)

Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Kultur (lastet ned 12.12.2010)

NDLA - http://ndla.no/nb/node/2460 (lastet ned 13.12.2010)

Hei

Okei, så vi fikk i oppgave på skolen om å opprett en norskblogg i samarbeid med et større prosjekt, så det er da grunnen til denne bloggen. Jeg har ikke hatt blogg før og er ganske ny på dette her. Jeg valgte å kalle den Tema, etter vår fantastiske norskbok, som dere kan se under. Denne bloggen skal brukes i samarbeid med et prosjekt om kultur og kulturmøter, akkurat hva oppgaven vår går ut på forteller jeg om senere.

Så det var det i første omgang. Me preikast.